Kronprinsparets Humanitære fond 2008 (tale)

Fylkesmann
Ordfører
Rektor
Kjære alle sammen

Kronprinsen og jeg er glade for å markere vår 7. bryllupsdag her på Universitetet i Bergen. For oss har det blitt en viktig tradisjon å bruke denne anledningen til å løfte frem noe av den humanitære innsatsen som gjøres både i Norge og internasjonalt. Jeg vil spesielt takke Universitetet i Bergen for arrangementet her i dag, og kunstprosjektet Fargespill for flotte bidrag.

Da jeg var i Nicaragua som spesialutsending for UNAIDS i fjor, møtte jeg noen unge jenter som minte meg på hvor viktig det er at vi aldri slutter å lære mer, forstå mer – og hvorfor langsiktig engasjement er avgjørende: Det er blant annet for at barn ikke skal måtte oppleve det samme som sine mødre. Vi har et forsprang, vi kan gjøre tilværelsen bedre for dem som kommer etter oss. Jentene i Nicaragua tydeliggjorde dette. De fortalte historier om seksuelle overgrep og maktmisbruk, om å være utsatt for hiv-smitte, om å miste fotfestet – og finne styrke til å komme videre med et fremtidshåp.

Menneskets evne til å tenke nytt og klokt er nært knyttet til vårt moralske mot. Menneskerettighetene ble i sin tid kjempet frem av modige kvinner og menn som våget å utfordre privilegerte undertrykkere. Kampen for humanitære retter handler i 2008 ikke minst om å forsvare ytringsfriheten – og om retten til å beskytte seg mot overgrep.

Universitetet er opptatt av slike spørsmål – både her hjemme og internasjonalt. Gjennom hele bredden av sin virksomhet forholder universitetet seg til de store globale utfordringene, som miljø, Hiv/AIDS, fattigdom – og brudd på menneskerettighetene. Universitetet i Bergen har en solid tradisjon for et slikt samfunnsansvar. Et aktivt engasjement fra studentene styrker denne tradisjonen. Som institusjon bidrar universitetet til å løfte frem humanitære spørsmål. Både kunnskap og kunnskapsformidling står helt sentralt i den globale kampen for å styrke retten til et verdig liv for enkeltmennesker.

Årets tildeling fra Kronprinsparets humanitære fond går til en organisasjon i Nicaragua som jeg selv har besøkt – og hvor jeg traff de flotte jentene jeg nevnte innledningsvis.

Siden 2002 har Fundaction Xochiqueztzal arbeidet med å hjelpe barn og unge ut av en tilværelse preget av seksuelt misbruk og overgrep. Arbeidet er tungt og komplekst, tar lang tid og koster penger. Men mange unge enkeltmennesker i Nicaragua i dag vet ikke hva de skulle gjort uten denne organisasjonen.

Midlene skal gi mikrokredittlån til 15 utsatte ungdommer i provinsen Chinandega, så de kan etablere egen virksomhet. Oppfølgingen vil være av både av psykososial, praktisk og økonomisk art, og omfatte deres familier og sosiale nettverk. Gjennom etableringen av egen virksomhet er målet å sikre ungdommenes livsgrunnlag på flere plan.

Arbeidet til Fundaction Xochiqueztzal er en påminnelse om viktigheten av langsiktighet i engasjementet for andre mennesker – og om at det å styrke utsatte unge samtidig er å gi neste generasjon et positivt forsprang.

Petrona del Socorro Lopez Rios, prosjektkoordinator fra Chinandega, og Yerli Ofemia Baca Koolman – som har vært tilknyttet prosjektet – har kommet fra Nicaragua for å være med oss her i dag. Det er en stor glede for meg å be dem komme frem for å motta tildelingen for 2008 fra Kronprinsparets humanitære fond.