Norsk samtidsarkitektur

Kjære venner av arkitektur,
Mine damer og herrer,

Hvorledes har jeg mot til å stå her, for å åpne en utstilling om norsk samtidsarkitektur - i Finland? – Finland som blir regnet som et av verdens ledende land når det gjelder arkitektur!

Det er nå mer enn hundre år siden finsk samtidsarkitektur fikk sitt internasjonale gjennombrudd. Det skjedde på verdensutstillingen i Paris i 1900 med en nasjonal paviljong tegnet av Herman Geselius, Armas Lindgren og Eliel Saarinen. Den hadde tidsriktige jugend-trekk, men var også en tolkning av finsk bygningsarv. Det kirkelignende byggverket ble opplevd som moderne og forfriskende originalt, samtidig som det hadde nasjonale særtrekk.

Noen tiår senere etablerte Alvar Aalto seg som en av det 20. århundrets største fornyere innen arkitektur og design. I hans fotefar har mange talenter vokst frem og med god grunn har Finland siden den tid blitt regnet som et av verdens ledende arkitekturland.

58 år etter at verden ble oppmerksom på kvaliteten i finsk arkitektur, var det verdensutstilling igjen, denne gang i Brussel. Og man kan si at det var da, i 1958, Norge trådte frem på den internasjonale arkitekturarena. Sverre Fehns norske paviljong i Brussel ble lagt merke til som et selvstendig og elegant arbeid. Den innvarslet at norsk arkitektur var i ferd med å få en egen stemme. Nesten førti år senere fikk Fehn den høythengende Pritzker-prisen, et bevis på den posisjon han har fått i den internasjonale arkitekturverden. Det skjedde nesten samtidig med at arkitektkontoret Snøhetta vant konkurransen om biblioteket i Alexandria i Egypt.

Det oppførte Alexandria-biblioteket og to nye museumsbygg av Sverre Fehn er med i denne utstillingen om norsk samtidsarkitektur fra 2000 til 2005. Dermed er viktige flaggskip i norsk byggekunst representert. Men det mest fortrøstningfulle og positive ved utstillingen, er at den egentlig domineres av yngre arkitekter og at norsk arkitektur har fått en ny bredde.

Jeg tillater meg å være litt personlig. Da Kongen og jeg bygget nytt sommersted for 12 år siden, fikk vi større innblikk i den utvikling som var i ferd med å skje i vårt land. Selv fikk jeg også mer kunnskap og forståelse for dette spennende feltet.

Vi valgte å ha en arkitektkonkurranse, og vinnerne ble to helt unge menn. Den ene feiret sin 30-årsdag den samme dagen han fikk vite at han og hans kompanjong hadde vunnet konkurransen. Som noen kanskje har gjettet er dette firmaet Lund Hagem, - som for øvrig er representert her på utstillingen med tre prosjekter. Sammen med landskapsarkitekt Gullik Gulliksen fascinerte de unge arkitektene alle involverte. Det ble et spennende, livlig og utfordrende samarbeid, og både arkitekter og brukere er meget stolte av resultatet. Treverk, glass og stein skapte akkurat den moderne og gode atmosfæren vi trives i.

Vårt sommersted er bare ett av uttallige eksempler på at det skapes mye flott og spennende i norsk samtidsarkitektur.

Kulturfeltet er avhengig av åpenhet. Uten impulser utenfra skjer det ingen vekst. Jeg har forstått at flere generasjoner norske arkitekter har holdt seg godt orientert om utviklingen i finsk arkitektur og nytt godt av den idéutvikling som har skjedd her. Denne utstillingen om nyere norsk arkitektur kan sees som et beskjedent forsøk på å gi noe tilbake for alt Norge har mottatt av inspirasjon fra finsk kulturliv og arkitektur.

Med disse ordene erklærer jeg utstillingen Norsk samtidsarkitektur 2000-2005 for åpnet.