Statsbesøk til Finland - Tale ved gallamiddagen

La meg først takke Dem, President, for vennlige velkomstord. Vi gleder oss over Finlands varme gjestfrihet.

Det er annen gang Dronningen og jeg får mulighet til å avlegge statsbesøk til vårt vakre naboland. Første gang var i 1993, med daværende president og fru Koivisto som vertskap. I år 2000 var De, President, på statsbesøk til Norge ved begynnelsen av Deres første presidentperiode. Dronningen og jeg fikk også gleden av å besøke Finland i anledning Nordisk Råds 50-årsjubileum i 2002.

Vi har begge sett frem til å møte våre gode finske venner igjen. De nære bånd mellom Norge og Finland gjør det til en spesiell glede å treffes.

Vi er ikke bare gode naboer. Våre land omringer faktisk hverandre. Norge ligger vest, nord og sør for Finland. Faktisk ligger noen deler av Norge til og med øst for Finland. På samme måte ligger Finland øst, sør, nord og delvis vest for Norge.

Men norske konger er ikke alltid blitt tatt like varmt i mot i Finland.

Snorre forteller i sagaen om Olav den Hellige, at Olav en gang var på vikingtokt i Sør-Finland i et landskap som kalles Herdaler, der han ble overrasket av heftig motstand fra finnenes hær. Finnene brukte også trolldom og laget et forrykende uvær og svær sjø da Olav og hans menn lettet anker.

Nå kan jeg forsikre Finlands president om at våre hensikter i dag bare er fredelige, så den finske forsvarsmakt kan forholde seg helt i ro.

Vår innseiling i dag morges gjennom Finskebukta og forbi Nordens Gibraltar, den imponerende festningen Sveaborg, med århundrelange aner, - gikk også rolig for seg og var en vakker og fredfylt opplevelse.

Mens Sveaborg lenge lå midt i et politisk og militært kraftfelt mellom Stockholm og St. Petersburg, befinner Helsingfors seg i dag i sentrum av et fredelig område i Østersjøregionen.

Mye er endret siden Dronningen og jeg var her i 1993. Finland er nå et aktivt medlem av Den europeiske union og har i en årrekke opplevd en dynamisk økonomisk og teknologisk utvikling. Østersjøen er blitt et EU-innlandshav og regionen er i sterk vekst. Finland er blitt en god venn på innsiden av EU, på samme måte som jeg håper Norge er for Finland i NATO. Til tross for ulike tilknytningsformer, samarbeider vi tett og nært. Jeg vil også vektlegge betydningen av vårt gode nordiske samarbeid – et fellesskap det er viktig å hegne om.

Vårt felles verdisystem og samfunnsmodell basert på demokrati, velferd og en sterk rettsstat utgjør grunnstammen i vårt forhold. Vi har begge lange demokratiske tradisjoner. Finland kan med stolthet feire 100-årsjubileum som første land i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner og menn i et system der kvinner også kunne velges som representanter til Riksdagen. Ja, Finland går nå også foran som et internasjonalt forbilde med 12 av 20 kvinnelige statsråder i sin nye regjering.

Jeg er glad for å kunne fastslå at vi har felles interesser i å fremme samarbeidet over landegrensene i nord.

Som et politisk rammeverk for samarbeidet i nord, har Den nordlige dimensjon en viktig rolle. Vi setter stor pris på Finlands engasjementet for å bidra til en ny plattform for dette samarbeidet, hvor Norge nå er fullverdig partner.

Samarbeidet foregår både i Barentsrådet og Nordisk ministerråd, der Finland for tiden har formannskapet, og i Arktisk råd, der Norge har formannskapet. Vi har også et nært norsk–finsk samarbeid og dialog om spørsmål knyttet til nordområdene. Denne dialogen har vi hatt anledning til å utforske nærmere i et bilateralt nordområdeseminar tidligere i dag.

Vi vet at en del av de utfordringer vi møter i nord, slik som klimaproblematikken, må løses i en større global sammenheng. Vi opplever at globaliseringen i økende grad preger våre fremtidsutsikter – og på stadig flere områder. Det handler om klima, men også om økonomi og teknologiutvikling, om sikkerhet, velferd og fordeling. Det siste er en dimensjon som vi vet at De, President, har viet mye tid og krefter, gjennom arbeidet i Verdenskommisjonen for globaliseringens sosiale dimensjon.

Globale løsninger forutsetter et sterkt multilateralt system og et sterkt og reformert FN. Også her samarbeider Finland og Norge nært. Vi har begge rike tradisjoner i fredsbevarende arbeid. I dette arbeidet - som ellers i livet - er kvinnene viktige.

Som De selv nylig har uttalt: ”Kvinnene må inkluderes i fredsbygging og fredsforhandlinger på alle nivåer.” Dette skal vi lære mer om på et eget seminar i morgen.

Finland ligger i verdenstoppen med hensyn til arkitektur, innovasjon, forskning og kunnskapsindustri – ikke minst innen IKT og anvendt design. Norske investeringer i Finland er omfattende, spesielt i verft og verkstedindustrien, hvor utsiktene for tiden er gode. På Aker Yards i Åbo er verdens største - og kanskje vakreste - cruisefartøy – nettopp sjøsatt. Dette er en virksomhet med sterk tilknytning til Norge.

For begge våre land er økologisk bærekraft og havets helse viktige anliggender. Norge er blant verdens ledende skipsfartsnasjoner. I likhet med Finland leverer vi skip og maritimt utstyr i stor skala. Vi har derfor et ekstra ansvar for å bidra til miljøvennlige løsninger som bidrar til å forhindre forurensning av marine miljøer. Vi vil de kommende dager få anledning til å utdype dette samarbeidet, både gjennom et eget næringslivsarrangment i Helsingfors i morgen og på et eget seminar om maritime miljøutfordringer i Åbo torsdag.

Også kjærligheten til sport og friluftsliv forener nordmenn og finner. Særlig når det gjelder vintersport og motorrally strides vi i toppen - tett og intenst.

Norge har vært påvirket av finske kvinner og menn, og finsk kultur gjennom flere århundrer. Vi finner finske aner flere steder i Norge, fra Finmark i nord til Hedmark i sør. Til Finnskogen – nordøst for Oslo - kom finnene allerede på 1600-tallet og skapte et norsk-finsk kulturmiljø som lever i beste velgående også i dag.

Fra norsk side har vi bidratt litt også den andre veien, med nordmenn fra Fredrikstadområdet som bosatte seg i Kotka sent på 1800-tallet, og var med på å bygge opp den finske skogindustrien. Historien forteller at de samme nordmenn også bygget den første ski-hoppbakke i Finland. Da er det vel bare rett og rimelig at det nettopp er en dyktig finne som med stor suksess trener det norske hopplandslag for tiden.

Jeg er sikker på at våre idrettshelter fortsatt vil møtes til mang en edel kappestrid, og at forholdet mellom våre to folk vil være preget av fredelig samarbeid og god lagånd.

Jeg vil be om at alle blir med når jeg utbringer en skål for Republikkens president og Dr. Arajärvi, og for det finske folk – med de beste ønsker for fremtiden og for et fortsatt varmt og nært samarbeid mellom våre to land.