Statsbesøk fra Italia: Tale under gallamiddagen
Deres Eksellense Den italienske republikks president,
Fru Laura Mattarella,
Kjære alle sammen
Som dere vet, måtte Kongen melde avbud i dag på grunn av sykdom. Han er lei seg for dette, men er på bedringens vei. Han ba meg overbringe sine varmeste hilsener til dere alle.
Kongen, Dronningen, Kronprinsessen og jeg har lenge sett fram til dette statsbesøket, og det er med stor glede vi ønsker dere velkommen til Norge. Syv år har gått siden Kongeparet møtte dere i Roma, og jeg vet at de er svært takknemlige for gjestfriheten dere viste dem.
Siden den gang har vi i Europa blitt satt på harde prøver. Påkjenningene som pandemien påførte land og folk, er fortsatt vanskelig å fullt ut forstå.
Vi er svært takknemlige for Italias handlekraft, vilje til å dele kunnskap og den solidariteten dere viste overfor Norge og andre land. Alt dette mens dere selv stod i en fryktelig vanskelig situasjon. Ved å ta de krevende valgene som Italia gjorde i en tidlig fase, ble smittespredningen i og fra Italia betydelig begrenset. Mange liv ble reddet takket være innsatsen deres.
Nå står Europa i den mest krevende sikkerhetspolitiske krisen siden andre verdenskrig. Vi fordømmer på det sterkeste angrepskrigen som Russland fører mot Ukraina. Brutaliteten som utspiller seg, er vanskelig å fatte. I en slik tid blir samholdet mellom nære allierte og samarbeidspartnere ekstra viktig. Jeg vil derfor takke for vårt gode samarbeid i NATO, og for den viktige italienske støtten til Ukraina.
Våre lands gode relasjoner har lange og sterke røtter. Umberto Nobile og Roald Amundsen var pionerer. Sammen viste de verden, i 1926, at det var mulig å fly et luftskip fra Europa, over Nordpolen, og til Amerika. Dagens pionerer – italienske og norske forskere og bedrifter – utvikler nye og viktige løsninger i vår felles kamp mot klimaendringene.
Derfor er jeg ekstra glad for at vi sammen besøker Trondheim i morgen. Der vil vi få se eksempler på at vår felles pionertradisjon videreføres – gjennom innovative løsninger innen flytende vindturbiner, grønn skipsfart, og karbonfangst og -lagring.
I likhet med utallige nordmenn og -kvinner har både Kongen og Dronningen, Kronprinsessen og jeg, et varmt forhold til Italia. For mange av oss er Italia ensbetydende med det gode liv. Vi nyter i fulle drag naturen og arkitekturen, den fantastiske maten og den unike italienske kulturen. Senest i fjor hadde Dronningen igjen stor glede av å delta på den viktige kunstbiennalen i Venezia. De siste årene har italienske forfattere, som Elena Ferrante og Natalia Ginzburg, fått mange nye lesere i Norge. Vi takker våre dyktige oversettere som bringer italiensk litteratur til det norske publikummet – og vice versa.
Det er også vanskelig å komme utenom sport når vi tenker på Italia. Det er positivt at den olympiske ilden kommer tilbake til den vintersportsnasjonen som dere er, og til Cortina, i 2026. Da er det 70 år siden flammen var der sist, og vi forventer oss gode og nervepirrende konkurranser mellom deltakerne våre.
Italienske utøvere har skapt mange uforglemmelige sportsøyeblikk. Vi glemmer ikke da Silvio Fauner slo Bjørn Dæhlie under stafetten på Lillehammer i 1994. Mange vokste opp med Manuela di Centa og Alberto Tomba som forbilder på 90-tallet. Noen av våre største helter hadde dem også som hovedkonkurrenter. Og i år fikk dere en verdensmester på 10 000 meter skøyter. Vi gratulerer Davide Ghiotto!
Herr President, kjære gjester, da det under forbudstiden ble innført stopp på alkoholimport til Norge, kom blant andre Italia med et krav: Om Norge ikke kjøpte italiensk vin, ville heller ikke Italia kjøpe norsk fisk. Krisen ble avverget. Det norske Vinmonopolet ble opprettet i 1922. Nordmenn kunne fortsatt nyte italiensk vin, og italienere fikk tilgang på norsk fisk. Over hundre år senere viser handelstallene at denne tradisjonen holdes godt i hevd. Vi ser fram til å nyte italiensk vin i løpet av måltidet.
Så i kveld kan vi skåle over alt det vårt nasjonale vennskapsforhold representerer, og over alt det positive som felleskapet mellom landene våre vil bringe i tiden som kommer.
Jeg vil gjerne utbringe en skål – for Den italienske republikks president, for det italienske folk og for vennskapet mellom våre to land.