Fylkestur til Svalbard

Kronprinsessen:

Sysselmester
Lokalstyreleder
Kjære alle sammen

Først og fremst:
Tusen takk til Åse Jensen og Mia Ekeblad Eggenfellner, Sigri Klausen Markussen og Niva Stiberg Hansen. Dere var ordentlig flinke – gi dem en stor applaus!

Det finnes alltid en god grunn til å dra til Svalbard.
Sommeren 2008 pakket Kronprinsen og jeg sekkene, tok med oss barna og dro til Fredheim. I tre uker bodde vi i den gamle fangsthytta til Hilmar Nøis.

Der var vi tett på naturen og historien. Vi lærte mye om Hilmar og Helfrid og deres liv her oppe. Hver dag dro vi ut på tur - til en helt levende naturfagundervisning for små og store. Ut til sildre, polarvier og svalbardvalmue. Til et strandet hvalskjelett, polarlomvi og alker. Til reinsdyr med korte bein, rev og selvfølgelig isbjørn.

Kronprinsen:

Allerede før vi reiste fra Skaugum til Sassenfjorden, hadde Kronprinsessen bestemt seg: Hun skulle flytte til Svalbard. Det endte vi altså opp med ikke å gjøre, men det ble en sommer som satte  merke i alle oss fem.

Da vi kom hjem, hadde Svalbard tatt en stor plass i hjertene våre, og vi hadde lyst til å reise tilbake igjen med en gang. Selv om det ikke finnes trær her, så er det lett å slå rot.

Kronprinsessen:

Haakon og jeg er veldig, veldig takknemlige for atter en gang å være tilbake her i Longyearbyen.

Jeg tror dere som bor her vet hvor glad Kongefamilien er i Svalbard. Og det som slår oss hver gang vi er her, er at Svalbard er et helt spesielt møtested – selv om det ligger litt utenfor allfarvei.

Kronprinsen:

For her møtes natur og historie:

I den uendelig sakteflytende kontinentaldriften; tenk at Svalbard befant seg ved ekvator for bare noen millioner år siden og nå er det her, i Arktis.

Her møtes natur og historie i de enorme, fuktige skogene som ble omdannet til kull og ligger i bakken under overflaten her. I gigantiske øgler fra jordas middeltid som forskerne graver fram.  

Her oppbevares verdens planter i frøhvelvet – dypt nede i permafrosten ved foten av Platåfjellet.

Og samtidig møter vi på Svalbard ekstra tydelig vår tids grunnleggende utfordringer: Isen som smelter, artene som kan forsvinne, klimaet som endrer seg.

Naturen er på sitt røffeste, og samtidig sitt mest sårbare her.

Kronprinsessen:

På Svalbard møtes også verden:
I øst har dere russiske Barentsburg som nabo, og her i Longyearbyen er det også mange utenlandske statsborgere. Ifølge SSB kommer 37 % av befolkningen i Ny-Ålesund og Longyearbyen fra andre land.

I løpet av et år reiser ¼ av Svalbards befolkning til nye muligheter andre steder – så det er lett å forstå at barna på skolen raskt lærer seg å si hei og hade.

Og på Svalbard møtes også nordmenn: Nordlendinger møter østlendinger møter trøndere og vestlendinger. Det finnes til og med noen sørlendinger her.

Det er ikke opplagt at alle disse kombinasjonene til sammen skulle utgjøre det Svalbard vi gang på gang ønsker å komme tilbake til. Så hva er det som gjør Svalbard så utrolig unik?

Naturen er så vakker at noen av oss kan bli rørt. Helt plutselig, og helt uten grunn. Fjellene og snøen. Dalene og fjordene. Lyset og årstidene.

Allikevel tenker vi mest på menneskene vi møter her: Positive og ressurssterke. Litt tøffe og veldig rause. Den store takhøyden her under Nordlyset. At dere tar vare på hverandre og at det finnes et sterkt, sosialt lim. Alle dere fine folk som har en liten eventyrer i seg, og som ønsker å skape noe bra sammen med andre.

Svalbard oppfyller mange menneskers drømmer.

Kronprinsen:

Og da får man også et mangfoldig lokalsamfunn med lavterskeltilbud – der det er lov å prøve seg, å feile og prøve igjen. Og fordi Longyearbyen er så kompakt, er det kort vei til fritidstilbudene.

Som å delta i kulturskolen, være aktiv i Svalbard Turn, synge i kor eller bidra som frivillig i et av de mange store og små arrangementene gjennom hele året.

Det ligger en veldig kraft i Svalbard. I naturen. I klimaet og været, i den dramatisk historien. Og ikke minst i dere. Menneskene som bor her.

Alltid, når vi reiser rundt i Norge, opplever vi den spesielle kjærligheten folk har til bostedet sitt. Det stedet der hjertet er. Den entusiasmen smitter. For det er mange av oss som har blitt glade i Svalbard.

Og da finnes det alltid en god grunn til å dra tilbake.


Kronprinsessen:

Så kjære alle sammen:
Velkommen hit til vår mottakelse for dere. Kronprinsen og jeg gleder oss veldig til å snakke mer med dere i kveld, og håper og tror at vi får en hyggelig og fin stund sammen.

Takk for oss!