Festspilltalen 2017

Statsminister,
Statsråd,
Fylkesmann,
Ordfører,

Kjære festspilldeltakere!

En vakker mai-dag i 1969 steg en eldre herre og et ungt par ut av en stor, sort bil i Bergen sentrum. Ute ble de møtt av en jublende folkemasse, blomster og stor stemning. Alles øyne var rettet mot dem. Dagen etter beskrev avisene den unge damens hatt og kåpe, de skildret hennes bevegelser og folkets møte med henne.

Den unge Kronprinsesse Sonja var på sitt aller første offisielle besøk i Bergen. Med Kong Olav og Kronprinsen skulle hun for første gang oppleve Festspillene.

I dette bildet møter vi allerede temaet for Festspillene 2017: Nemlig «Identitet».

For hvem var nå egentlig denne unge kronprinsessen? Hvem var jeg midt oppi det hele – bak smilet, klærne og blomstene?

Over tempelet til Orakelet i Delfi i det antikke Grekenland tronet en freske av Apollon med inskripsjonen: «Kjenn deg selv». Voltaire sier det på en annen måte: «Il faut cultiver notre jardin…» «Vi må dyrke vår have.»

Innholdet er dypest sett det samme: Vår livslange oppgave som menneske, er å bli det beste av oss selv. Det som betyr noe, er at vi prøver å handle etter det vi tror er rett og riktig. At vi tør å stå ved den vi er. Ellers vil vi vakle gjennom alt vi møter i livet.

Hvem er jeg?

Dette spørsmålet har knyttet mennesker sammen fra tidenes morgen. Det forener oss på tvers av tidsepoker, landegrenser, kultur, religion, alder og kjønn. Og det er dette spørsmålet kunsten så ofte stiller – både innenfor musikk, billedkunst, litteratur, teater og dans.

Kunsten har det spesielle ved seg at den møter mennesker åpent og fordomsfritt. Den inviterer alle inn – og byr på både gjenkjennelse, sjokk, behag, fornektelse, latter og tårer. Her under Festspillene i år vil vi kunne oppleve flere grense- og sjangeroverskridende forestillinger som utfordrer oss. Det ligger noe opprørsk her. Og det opprørske, det tiltrekker meg!

Som motsats til et stramt ordnet liv under lupen er kunsten og naturen blitt mitt fristed. Og for meg er de to uatskillelige. Både i naturen og i kunsten møter jeg kraften, gleden, friheten, kreativiteten. Det å gå i naturen – på steder «der ingen skulle tru at nokon kunne bu» (og det gjør det som oftest heller ikke!) åpner sinnet og løfter tanken.

Sanseinntrykkene setter spor!

Fotografiapparatet er min skisseblokk. Det er ofte bindeleddet mellom det jeg ser, det jeg ønsker å formidle, og det som gjennom spennende arbeid for eksempel transformeres til kunst under trykkpressen i et grafisk verksted.

Som barn er vi alle lekne, åpne og kreative. Dessverre mister mange av oss mye av denne kraften underveis på vår livssti. Noe av det største ved å ha fått utvikle meg som kunstner, er at kreativiteten har fått en så viktig plass i mitt liv. Gleden! Skapergleden! Gleden over detaljene, gleden over skjønnheten!

Så hvem er jeg? Og hva er identitet?

Jeg er menneske, kvinne, mor, dronning, hustru, bestemor, kunstner. Jeg er venninne, natur-elsker og kunst-samler. Blant mye annet. Slik er vi alle sammensatt. Vi er ikke bare én. Vi er mange og meget forskjellig. Nye landsmenn og -kvinner får stadig spørsmål knyttet til nasjonal og kulturell identitet. Mange av dem vet bedre enn andre at svaret er komplekst.

Denne kompleksiteten tar Festspillene tak i og skaper et mulighetsrom av – for oss alle. Kunsten former oss som mennesker, og som nasjon, kanskje i større grad enn vi er klar over.

Takket være kunstnere som standhaftig, gjennom alle tider, har utfordret oss og flyttet grenser til tross for motstand, kan vi alle få øse av den rike kilden som kunsten representerer i vårt daglige liv, og i samfunnet forøvrig.  

___

Vi trenger kunsten. Vi kan ikke være kunsten foruten.

Den unge Kronprinsesse Sonja som lettere nervøs steg ut av den store, sorte bilen i 1969 er i sin kjerne den samme som den snart 80 år gamle Dronningen som står her i dag. Men aldri ville den unge ha trodd at den eldre utgaven av henne fortsatt skulle være underveis – og åpne utstilling med sin egen kunst her i byen…!

Jeg har aldri kunnet glemme den varmen jeg ble møtt med i Bergen den aller første gangen jeg kom til dere. Det gjorde meg så godt. Og slik har vi i Kongefamilien blitt mottatt hver eneste gang siden, når vi har besøkt Festspillene.

I dag – når jeg står her under mitt 31. Festspill! – vil jeg rette en varm takk til dere alle, og til Bergen by for nettopp dette. Bergen er en sann kulturby. Dere har dype kulturelle røtter tilbake til hansatiden – og har sett verdien i ta vare på dem, på en forbilledlig måte!

Festspillene er et godt eksempel på hvorledes Bergen har formet sin identitet. Byen tok med seg sine internasjonale røtter da festspill-tradisjonen ble etablert. Bergen har nå stått fast ved sin kulturelle ballast gjennom 65 år med festspill – og insistert på at dette er oss, dette er Bergen – med alt dere bygger på av mangfold både fra gammel og ny tid. Det er en hyllest til de fruktbare møtene – både mellom mennesker og kunstneriske sjangre! 

La oss de neste dagene forsøke å møte hverandre med kunstens åpenhet – og utsette oss for både menneskelige og kunstneriske sjokkbølger av beste merke!

Jeg ønsker dere alle opplevelsesrike festspilldager!

Takk for oppmerksomheten!