Statsbesøk fra Polen: Tale under gallamiddagen
Herr president,
fru Kornhauser-Duda,
mine damer og herrer,
Velkommen til Norge!
«Vil du beholde en venn, besøk ham ofte», står det i den nordiske Edda-diktningen fra vikingtiden. Det var på denne tiden, for 1050 år siden, at Polen ble kristnet av hertug Mieszko den første. Det sies at hertug Mieszkos datter, Geira, var trolovet med Olav Tryggvason. Han var sentral i kristningen av Norge. Den store danske, engelske og norske kongen, Knut den mektige, kan ha vært barnebarnet til kong Mieszko.
Som gode venner besøker vi hverandre ofte. Dette er tredje gang siden Berlinmurens fall i 1989 at vi tar imot et polsk presidentpar i Norge. Og Dronningen og jeg har hatt gleden av å besøke Polen både i 1996 og 2012.
Det er i dag tett kontakt mellom våre to folk. Over 105 000 polske statsborgere bor fast i Norge. Disse utgjør den største gruppen av utlendinger i landet. Et tilsvarende antall er her for kortere tid. Vi hører polsk på arbeidsplassen, på skolen og i butikken. Som i denne lille historien om de to kvinnene fra et fjerntliggende land som møttes på gaten i Oslo. Den ene spør hvordan det er å bo i Norge. Den andre svarer at hun trives godt; etter seks måneder snakker hun polsk nesten flytende!
Polske statsborgere er et kjærkomment tilskudd til det norske samfunnet – både menneskelig, økonomisk og kulturelt. Vi er samarbeidspartnere i Europa. Vi er også glade for at stadig flere polske turister finner veien til Norge.
Polen er et også et populært reisemål for stadig flere nordmenn. I 2015 reiste mer enn 320 000 turister til Polen fra Norge – flere enn fra noe annet skandinavisk land. Godt utbygde flyforbindelser har vevd sammen byer i begge land. Vi besøker hverandre og pleier våre vennskap!
Polakker har funnet veien helt til Svalbard. Polsk forskningsaktivitet på øygruppen begynte allerede i 1934 under en polarekspedisjon til Torell Land. I 1957 ble en polsk forskningsstasjon etablert i Hornsund. Det var også polske forskere fra denne tiden som ga navn til formasjoner som Kopernikusfjellet og Polakkbreen på sydspissen av øya Spitsbergen på Svalbard.
I perioder har det ikke vært enkelt å besøke hverandre. Men det har ikke hindret oss i å støtte hverandre. På 1800-tallet kom polske flyktninger til Norge etter frihetskamp og opprør i Polen. Kjente norske forfattere skrev dikt om Polen. Henrik Wergeland oversatte Adam Mickiewicz til norsk.
På 1980-tallet mobiliserte Solidaritet Norge støtte til de polske demokratiforkjemperne, ledet av Lech Walesa som senere ble tildelt Nobels fredspris.
Under annen verdenskrig kom modige polakker til støtte og hjelp. I mai 1940 deltok den polske Podhale-brigaden sammen med norske, britiske og franske styrker i det dramatiske slaget om Narvik. To av de polske marinefartøyene ble senket under kamphandlingene, og 97 polske soldater mistet livet. Podhale-brigaden mottok «Den norske snoren», en skuldersnor i Norges nasjonalfarger, av Kong Haakon VII som takk for deres innsats. Så vidt meg bekjent bæres fremdeles denne snoren av dagens Podhale-brigade.
Jeg ser frem til å besøke Narvik sammen med presidentparet for å markere dette viktige slaget, som var det første Nazi-Tyskland tapte under krigen. Som følge av grusomhetene under annen verdenskrig, lærte norske skolebarn å synge sangen «Warszawa, for deg har jeg levet».
Hvem hadde trodd for vel 30 år siden at Norge og Polen skulle være allierte og samarbeidspartnere i NATO? At vi skulle være del av et felles indre marked? Og ha felles yttergrenser gjennom Schengen-samarbeidet?
I dag samarbeider våre to land tett i NATO. Polen har en sentral posisjon i forsvarsalliansen i kraft av sin størrelse og geografiske plassering, og arrangerer det neste NATO-toppmøtet i Warszawa i juli. I forsvarsindustrien er vårt tosidige samarbeid tett. Samarbeid om sikkerhet og forsvar har derfor en sentral plass under presidentens besøk til Norge.
Polen har gjennom århundrene vært en stormakt – og også i Den europeiske union er landet som en stormakt å regne. Polen har vist åpenhet og vilje til dialog med Norge om EU- og EØS-spørsmål av felles interesse. Vi samarbeider for å finne felles løsninger for Europa.
Forskning er en del av det brede samarbeidet mellom Norge og Polen. Gjennom EØS-midlene er Polen vårt største og viktigste samarbeidsland. Vi kan vise til gode resultater på områder som helse, miljø, energi og kultur – resultater som vitner om vilje og evne til sosial utjevning i Europa og styrking av vårt samarbeid.
Nesten 1600 norske ungdommer oppholder seg i dag ved polske universiteter. De fleste studerer medisin, og den største gruppen har tilhold i presidentens hjemby, Krakow. Da Dronningen og jeg besøkte byen for fire år siden, ble vi imponert over Det jagellonske universitet, grunnlagt i 1321 – og dermed er et av de eldste universitetene i verden. Jeg forstår at presidentparet begge er uteksaminert derfra.
I idrett står vi hverandre nær. Selv om vi konkurrerer i flere sportsgrener, er rivaliseringen vennskapelig. Stemningen var elektrisk da våre håndballgutter spilte mot hverandre i Krakow tidligere i år. Vi jubler over polsk- norske dueller i skisporet à la Kowalczyk — Bjørgen. Her i Norge heier vi på den norsk-polske fekteren Bartosz Piasecki som tok OL-sølv i 2012, og Kamil Stoch, verdensmester og olympisk mester i skihopp. Også ute på norske fotballbaner kan vi høre polske navn.
Herr president,
Norge og Polen er venner fordi nordmenn og polakker deler verdier og interesser. Vårt vennskap er dyptfølt og genuint. Jeg håper dette statsbesøket vil ytterligere styrke båndene.
Jeg vil utbringe en skål for Dem, herr president, for det polske folk, og for fortsatt gode forbindelser mellom våre to land!