17. mai i London: Tale i Sjømannskirken

Ambassadør,
kjære alle sammen!

Jeg håper dere har hatt en fin dag! Det har i hvert fall jeg – med både gudstjeneste, barnetog og parkdag. I det hele tatt en spennende, begivenhetsrik og verdig nasjonaldag!

Og nå er vi her: Det er som alltid fint å være i Sjømannskirken. Den er et naturlig samlingspunkt for mange nordmenn i London. Og så har de verdens beste vafler! Det er ikke så rart at vaflene har blitt et symbol for Sjømannskirken og fulgt den siden 1864. For det første er det formet som et hjerte og minner oss om hjerterom, nestekjœrlighet og å åpne nye rom i hverandre når vi møtes. Noe Sjømannskirken så desidert representerer. For det andre er vaffelen symbol for Sjømannskirkens mest sentrale verdier: Felleskap tilhørighet og gjestevennskap. For det tredje vil Sjømannskirken gi mennesker mot til tro, håp og engasjement og hva ellers trenger vi hjertekraft til?

I 1927 åpnet min bestefar, daværende kronprins Olav, denne kirken. Han elsket å vœre her i London. Min bestefar var til vanlig en spartansk mann, men når han kom over hit for å kjøpe julegaver slo han virkelig på stortromma og entret Harrods med Bowlerhatt og stokk.  Han var jo halvt brite etter sin mor Dronning Maud og følte seg alltid hjemme her, noe hans strålende humor også representerte. Sjømannskirken sto ham nœr slik den også gjorde min olderfar, Kong Haakon, da den var hans kirke under eksiltiden i London gjennom 2. verdenskrig. Når vi er her i dag, faller det lett å tenke at et lands frihet ikke er en selvfølge. Støtten fra Storbritannia var sentral i frigjøringen av Norge i 1945. På Grunnlovsdagen feirer vi vår uavhengighet, og 17. mai er derfor en fin dag å minne hverandre på alt det vi har kjært, og en god anledning å tenke over det vi ofte tar for gitt; Fred og frihet kommer ikke av seg selv.

Lederen av årets 17.maikomite i Oslo, Shoaib Sultan ble nylig intervjuet om den norske folkesjela. Han sa: «Jeg vokste opp i Oslo. Da jeg var 10-11 år, flyttet vi til «Skaubygda» i Nes kommune. Første gang vi feiret 17. mai der holdt rektor en tale hvor han ønsket oss velkommen og ba alle om å gjøre sitt beste for at vi skulle føle oss hjemme.»

Det kunne også blitt sagt fra Sjømannskirken, og generelt til nordmenn i Storbritannia. Det har veldig lenge vært et svært godt og nært forhold mellom nordmenn og briter. Det er en stor utveksling av mennesker mellom landene; turister, studenter, folk i jobb. Og det er jo ikke rart vi kommer til London; Bare se på denne fantastiske byen vi har rundt oss. Den rommer alt, også hver og en av oss, og gir oss trygghet til å vœre oss selv, til å oppdage mulighetene som ligger rundt oss.

Men uansett hva livet bringer, er det viktig å dele opplevelser med andre. De norske fellesskapene er gode når livet er bra, men selv om livet ikke gir oss det vi kanskje søker og det går oss imot, kan det være bra å komme sammen med andre nordmenn. Det er veldig fint med slike møtesteder i utlandet – som sjømannskirkene, norske klubber og foreninger, nettverket i norsk næringsliv og utenriksstasjonene våre. Midt i det fremmede og spennende, kan det være godt å treffe landsmenn og venner og snakke vårt eget språk.

På vegne av oss nordmenn i London vil jeg takke alle dem som på frivillig basis støtter opp om de norske nettverkene i London: Takk til 17. mai-komiteen, Sjømannskirken, til Kvinneforeningen og til alle som deltar aktivt i norsk organisasjonsliv her i byen!

Veldig ofte, på 16.mai-er, har jeg sommerfugler i magen når jeg tenker på dagen som kommer: Vil 17. mai bli like bra som den var i fjor? Vil jeg være like glad og stolt som før? Vil jeg tenke at vi i Norge er spesielt heldige som har en slik dag? Og vil jeg være like utmattet og fornøyd når jeg tar av meg bunaden og tørker vekk en sjokoladeflekk fra skjorta?

Og ja: 17.mai ble slik den skulle være og et flott minne! Det ble bunad i år, men forhåpentligvis slipper jeg flekken. Jeg tar med meg alle de fine opplevelsene og pakker dem ut 16. mai neste år – sammen med sommerfuglene.

Så igjen: Gratulerer med dagen og en skål for den fine nasjonaldagen vår!