Riksteppene

Hvert teppe er over 15 kvadratmeter stort, og bakgrunnen for framstillingen er å finne i Magnussønnenes saga i Snorre.Riksteppene er vevet etter kartonger av Gerhard Munthe og utført av «Det norske Billædveveri» ledet av Frida Hansen. Det var på begynnelsen av 1890-tallet at Munthe tok for seg den norske tradisjonen for å finne frem til et uttrykk han følte var spesielt norsk i farve og form. Forestillingen om nasjonal egenart og identitet står sentralt i denne perioden, og dette kommer tydelig frem i Riksteppene.

Teppene ble vist på verdensutstillingen i Paris 1900 der de vakte stor interesse. Etter påtrykk i avisene fra kunsthistorikeren Andreas Aubert kjøpte til slutt Staten inn teppene. De ble deretter hengt opp i Vestibylen på Slottet, hvor de hang både på Kong Haakons og Kong Olavs tid. 

Teppene

De to teppene har titlene Møtet med Kong Baldvin og Inntoget i Myklagard, og forteller sagaen om Sigurd Jorsalfares reise med et hovedbilde, supplert av friser og medaljonger.

Møtet med Kong Baldvin

Det første teppet har tittelen Møtet med kong Baldvin og hovedbildet skildrer Kong Sigurds ankomst til Jorsalaland, der han blir tatt vel imot av Jorsalakongen Baldvin.

Teppets midtfrise viser Sigurds følge. Han hadde med seg seksti skip med om lag hundre mann i hvert fartøy. Nederst på teppet er det fem medaljonger. De er alle en del av fortellingen om Kong Sigurds ferd:

• Henris Rex står det i den første medaljongen. Kong Sigurd besøkte Kong Henrik I i England vinteren 1008, før han dro videre sørover langs kysten av Frankrike til Nord-Spania, der de gjorde et lengre opphold i Santiago de Campostela. 
• Neste medaljong viser til dette med innskriften Iago. Alkasse viser til Alcacer do Sal, en by i Spania (nå Portugal) som var under muslimsk kontroll. Kong Sigurd erobret denne byen og ga den over til kristne herskere.
• Våren 1110 passerte de Gibraltar og forsatte kampene mot muslimske styrker, og Kong Sigurd erobret øyene Formentere, Ibiza og Menorca. Erobringen er symbolisert i den fjerde medaljongen med innskriften Forminterra.
• Medaljongen lengst til høyre har innskriften Sicilia. Sagaen forteller at Sigurd kom til Sikilsøy (Sicilia) og slo seg ned der for en tid. Her ble Sigurd god venn med hertug Roger, og ga ham kongetittel. Dette er illustrert i en kroningsscene.

Inntoget i Myklagard

Den andre vevnaden har tittelen Inntoget i Myklagard (Istanbul). Myklagard var setet for den bysantinske keiseren Alexios I. Her fikk kong Sigurd en storslagen mottakelse, og følget ble værende der en stund. Hovedbildet viser Kong Sigurds inntog i Myklagard i det han rir gjennom Gullvarta (den gyldne port i Myklagard). 

Snorre forteller at Kong Sigurd sa til mennene at de ikke skulle la seg merke med alt det flotte de fikk se:
Kong Sigurd sa til mennene sine at de skulle ri kaute inn i byen, og de skulle vise seg lite forundret over alt det nye som de fikk se; og så gjorde de. Med slik prakt rei kong Sigurd og alle mennene hans til Miklagard og så til den gjæveste kongshallen, og der var alt gjort i stand til dem. Kong Sigurd slo seg ned der ei tid. (Snorres kongesagaer 1997:575)

Frisen med innskriften Padreimen viser til en lek Keiser Alexios I fikk i stand for Kong Sigurd på hippodromen (veddeløpsbanen). Medaljongene viser hendelser og steder Kong Sigurd kom til før han ankom Myklagard.

• Den første med innskriften De hellige spaan viser til gaven Kong Baldvin ga til Kong Sigurd i Jorsal. Gaven var en bit av Jesu kors. Kong Sigurd avla ed på at denne relikvien skulle oppbevares ved St. Olavs grav i Nidaros.
• Følget besøkte Jerusalem og de øvrige hellige stedene i området, blant annet badet de i elven Jordan på samme sted hvor døperen Johannes døpte Jesus. Dette vises i den andre og tredje medaljongen med innskriftene Iordan og Cristi grav.
• Den fjerde medaljongen har innskriften Saida. Selv om Jerusalem var gjenerobret av kristne styrker etter korstoget i 1099, var fortsatt store områder lengre nord under muslimsk kontroll. Kong Baldvin ba om Sigurds assistanse til å innta byen Saida (Sidon) i dagens Libanon, hvilket de gjorde. Sigurds styrke angrep sjøveien, mens Baldvins styrke angrep fra land.
• Rett over nyttår 1111 forlot Sigurds styrke Det hellige land. De var innom både Cypern (Kypros), som er markert i den siste medaljongen, og Peloponnes før de kom til Myklagard.