To main content

Servise fra 1815

Høsten 1814 ble Kong Carl II konge av Norge. I den forbindelse ble det planlagt en kroningsreise til Christiania sommeren 1815. Det skulle holdes mottakelse og middager og det ble anskaffet servise og drikkestell med kongens monogram.

Kongens høye alder og sviktende helse hindret ham i å gjennomføre besøket. Men Kronprins Carl Johan og Prins Oscar kom til Christiania,og det ble i flere omganger holdt taffel med byens sosietet. Det er sannsynlig at det er akkurat dette serviset det ble dekket med.

Servise i 4054 deler

Serviset ble anskaffet i 1815 og består av ikke mindre enn 200 dusin (det vil si 2400) middagstallerkener, i tillegg til 40 dusin (480) «dybe Tallerkener, 7 dusin ovale Fade, flade Fade, Suppeterriner med Laag og Fad, Kremkopper med Laag, Sennepskander,Salatkummer, Sauceskeer, Sausenæbber større og mindre» – for å nevne noe. I alt bestod serviset av 4054 deler, fordelt på 34 individuelle modeller. Det hele er listet opp i inventarprotokollen fra Paleet.

Servisets motiv

Servisets motiv viser en bro som strekker seg over elven Themsen, vi ser slusevokterens hus og et par båter. I bakgrunnen ser vi en herskapelig bygning omkranset av park og eng: Nuneham Park House. Nuneham ligger noen kilometer sør for Oxford og var et yndet motiv blant kunstnere som tegnet og malte motiver fra Themsen på 1800-tallet.

Servisets motiv inngår i en serie akvareller tegnet av Samuel Owen og ble gravert av William Bernard Cooke til hans verk "Views of the Thames", publisert i 1811. Det hele er innrammet med en rosebord, og mønsteret blir ofte referert til som "Wild Rose". Det oppnådde sin høyeste popularitet på 1840-tallet og var i produksjon til ut på 1900-tallet.

Serviset i De kongelige samlinger må være av de eldste i serien, siden mønsteret først ble lansert i 1815. Den forgylte kanten på alle servisets deler var ikke vanlig på slike serviser, og bidrar også til å gjøre det ekstraordinært. Dekorteknikken som er brukt (underglaze earthenware blue printing) er en ståltrykketeknikk som ble meget utbredt på 1800-tallet, ofte i blå og hvit farge

Vi vet ikke hvem som har vært produsent - dette mønsteret ble brukt av opptil 54 ulike produsenter – men bestillingens omfang tilsier at det må ha vært et forholdsvis stort og godt etablert verksted.

Stort Dinér

Vi vet ikke så mye om de store taflene som ble holdt våren, sommeren og høsten 1815. Men en viktig kilde som beskriver dagene Kronprinsen og Prinsen var i Christiania, er Claus Pavels dagbøker. Han var slottsprest ved Akershus, og slik beskriver han sin opplevelse av en kongelig middag:

Torsdag 24de August 1815: "Der var meget stort Dinér hos Kronprindsen. Over 200 Personer, hvoriblandt ogsaa jeg uværdig, vare indbudne. Forresten er der meget lidet at sige om den Herlighed. Paa Aalefricassé og Is nær fik vi maadelig Mad, men særdeles god Vin. Suppe var mod svensk Skik første Ret. Appetitsup faar man endog hos Kronprindsen."

Pavels gir ingen beskrivelser av hva de spiste og drakk av – men det er nærliggende å tro at det var dette serviset det var dekket opp med. Sommeren 2014 ble det vist fram for publikum i forbindelse med omvisningene på Slottet.

 

11.08.2014

To share this on Twitter or Facebook:

Share on Twitter Share on Facebook